Jeg tror Gud oppfordrer meg til å danse for tida. Danse for å holde motet oppe i denne helt usedvanlige tida, som så lett kan tære litt på livsgnisten når man har symptomer og må holde seg nokså isolert over lengre tid.
Flere ganger har tanken om å danse kommet til meg, men like fort som den har kommet har jeg latt den forsvinne i glemselen mens distraksjoner eller negative tanker har fått trenge seg på istedet.
I dag ble jeg minna om det igjen: Husk å danse!
Det hjelper. Og særlig når jeg danser for ham! Du vet, Ham!
Kong David hadde også oppdaget at dans er forbundet med glede fra Gud:
"Du vendte min dødsklage til dans,
du tok sekkestrien av meg
og kledde meg i glede." (Salme 30,12)
Sekkestrie var det samme som sørgeklær.
Gud unner de han elsker både å danse og le! Men det smaker best når det har fellesskapet i seg. Nærheten til Ham. Det er herlig å danse og le sammen, men lite er så kjipt som når den du elsker ler bak din rygg og danser med noen andre.
"Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, jomfru Israel,
derfor har jeg hele tiden vist deg miskunn.
Enda en gang vil jeg bygge deg
så du blir bygd opp igjen.
Enda en gang skal du pynte deg, ta håndtrommene
og gå ut i latter og dans." (Jeremia 31,3-4)
Det var Herren som sa det til jomfru Israel. Det viser hans hjertelag for de Han elsker.
For et par uker siden gikk jeg langs strandpromenaden på en av trebryggene der. Noen hadde skrevet "Dans mer" og tegna noe jeg syntes ligna en nøkkel. Jeg fikk den særegne fornemmelsen jeg gjerne gjør når Gud vil si noe. Dans er en nøkkel til glede. Særlig dans for Ham!
"Israel skal glede seg over sin skaper,
Sions barn juble for sin konge!
De skal prise hans navn med dans,
spille for ham på trommer og lyre." (Salme 149,2-3)
Kommentarer
Legg inn en kommentar