Jeg tror Gud oppfordrer meg til å danse for tida. Danse for å holde motet oppe i denne helt usedvanlige tida, som så lett kan tære litt på livsgnisten når man har symptomer og må holde seg nokså isolert over lengre tid. Flere ganger har tanken om å danse kommet til meg, men like fort som den har kommet har jeg latt den forsvinne i glemselen mens distraksjoner eller negative tanker har fått trenge seg på istedet. I dag ble jeg minna om det igjen: Husk å danse! Det hjelper. Og særlig når jeg danser for ham! Du vet, Ham! Kong David hadde også oppdaget at dans er forbundet med glede fra Gud: "Du vendte min dødsklage til dans, du tok sekkestrien av meg og kledde meg i glede." (Salme 30,12) Sekkestrie var det samme som sørgeklær. Gud unner de han elsker både å danse og le! Men det smaker best når det har fellesskapet i seg. Nærheten til Ham. Det er herlig å danse og le sammen, men lite er så kjipt som når den du elske...
Tanker om ting